En hyllest til Everton

 

En liten hyllest til Everton FC

En liten hyllest til Everton FC – drodlet på 5 minutter 🙂

Denne helgen møter vi Everton borte på Goodisen. Med tanke på formen vår for øyeblikket regner jeg med et fint tap og 0 poeng. Kjipt, men sesongen vår ble nok ødelagt lenge før denne kommende matchen. Når det er sagt. Everton er et lag jeg har en liten “soft spot” for.

Her er 5 grunner til at Everton er en kul klubb:

1. En klubb som bryr seg om fansen sin:
Seamus Coleman donerer penger fra egen lomme for å hjelpe en syk 6-åring på match
En 9-åring med cerebral parese får score i pausen på hjemmekamp, samtidig vinner han månedens mål i januar (se klipp av målet her)
Hva skjer når en fan reiser helt fra Malaisa og matchen han skal på blir utsatt?
Tidligere Everton-spiller Steven Naismith arrangerer julemiddag for hjemløse

2. Midtbanen til Everton
Muhamed Besic, James McCarthy, Tom Cleverly og Gareth Barry. 4 spillere som holder bra Premier Leauge nivå. Spillere med tempo, intensitet, taklingsstyrke, overblikk. Spesielt James McCarthy liker jeg veldig godt.

3. Romelu Lukaku
Kanskje den spilleren i Premier Leauge jeg mest kunne tenkt meg til Arsenal. En enorm fysikk, målteft og virker samtidig som en kul kar. Og det utrolige er at han kun er 22 år. 22!

4. Roberto Martinez
Det er delte meninger om denne mannen. Hvor god manager er han egentlig? Har han det som skal til for å lede et topplag? Jeg liker Roberto. Fin og offensiv fotballfilosofi, personlighet, humor, evne til å handle inn spillere som løfter laget.

5. Liverpool
Som lillebror selv setter jeg pris på andre “lillebrødre”, også innen fotballverden. Mulig ikke Everton ser på seg selv som en lillebror. Klubben ble jo tross alt født i 1878, hele 14 år før Liverpool, men til og med Everton-fans må kanskje innrømme at Liverpool er en større klubb? Men Everton er definitivt en kulere klubb. Ikke at jeg har så mye i mot Liverpool (joda. Neida. Joda. Neida.), men Liverpool gjør faktisk Everton til en kulere klubb.

Advertisements

Wake me (you?) up Yaya Sanogo.

Blogg_sanogo

På TDLD ble Yaya Sanogo klar for et utlån i Charlton. Dette etter et opphold i Ajax som på ingen måte kan karakteriseres som vellykket.
Spørsmålet er nå – blir Yaya en ny Coquelin, en spiller som så fortapt ut, men som plutselig fant gnisten. Eller er Yaya en ny Bendtner, et stort talent som falmer hen som vinteren på en varm vårdag (poetisk Torstein, poetisk)?

Ditt valg Yaya!

PS: Litt klasse måten han responderte en av Twitters mange “troll” med cool selvbeherskelse når han fikk en mindre stilig comment på Facebook 🙂 Les her fra The Sun

Patrick Vieira vs. Roy Keane – Best of enemies

Blogg_inthemaking_keaneSjelden har en liga sett en mer intens rivalisering enn mellom Patrick Vieira og Roy Keane. Det var full tenning og krig fra første minutt, og av og til før matchen i det hele har begynt.
Jeg må innrømme at dette er et av mine “ikke-sportslige” favoritt øyeblikk fra Vieira-tiden. Bakgrunnen for at Vieira klikka før ett spark på ballen var på bakgrunn av forrige match mellom disse lagene. På Old Trafford hadde de mindre sjarmerende Neville-brødrene ødelagt stakkars Jose Reyes. Joviale og naive Reyes ble vel aldri helt den samme etter den matchen? Det fysiske aspektet av Premier Leauge ble for mye for den sedate spanjolen. Anyway, Vieira gikk rett bort til Gary Neville og sa at du kan bare prøve deg på noe lignende her på vår hjemmebane. Keane klikka og prøvde å ta Vieira i tunellen, med Pascal Cygan som bodyguard. Cygans isblikk vil alltid gjøre at jeg i evig tid vil forsvare mannen som en habil stopper da mange fans mener han var langt under middels.

For dere som savner denne tiden anbefaler jeg denne dokumentaren (ligger i sin helhet på Youtube). Her snakker de gamle kamphanene respektfullt om tiden og klarer faktisk kunststykket å bli enige om (iaffal lage et kompromiss) på en sammensatt 11’ver av Arsenal og Manchester United.

Lurer du på hva min all-time 11’er er? (selvfølgelig gjør du ikke det). Den kommer snart på bloggen.